Fat Charlie Nancy, som faktisk ikke er feit i det hele tatt, har nettopp mistet faren sin. Og han har fått en bror. Det vil si, han visste ikke om noen bror før nå og det skal han kanskje være glad for. Ei heller visste han at faren hans var edderkoppguden Anansi, og at han og hans bror Spider er arvinger av tronen hans og en hel del dårlig blod guder imellom.
Mens Charlie strever med å finne ut av hva som er virkelig og ikke, finner Spider ut at han har lyst til å ta over brorens liv og være Charlie en stund noe han gjør mye bedre enn Charlie selv.
En skikkelig rollercoastertur som krysser frem og tilbake over store deler av verden i tillegg til et par andre steder på jakt etter sannhet og frelse, der Fat Charlie oppdager konsekvensene av å tro på eventyr og snakke til edderkopper. |
Neil Gaiman og hans syke parallelle universer er nok ikke for alle, men for de som stadig vekk sitter i vinduskarmen og ønsker seg bort fra en kjedelig og grå planet, er han en sann helt.
Å lese Gaimans bøker krever en spesiell sinnstemning. Man bør bli enig med seg selv om å la virkelighet være virkelighet og tillate seg å bli overtalt til å tro på det alternativet forfatteren serverer. Her er Gaiman tilbake i kjent stil, og drar i land enda en fullstendig usannsynlig og fantastisk fortelling med stor stil.
Handlingen i seg selv er selvfølgelig fascinerende, og utfordrer både fantasien og innlevelsesevnen maksimalt, men språkbruken og fortellerstilen er også helt nydelig. Makaber og bløt og humoristisk om hverandre.
Beskrivelsene av de dels uimotståelig sjarmerende, dels hysterisk irriterende personlighetene til Anansi og Spider spiller i sterk kontrast mot Fat Charlies overveldende middelmådighet, og gjør at konfliktene dem imellom virkelig kan føles på kroppen av leseren. Litt uvisst hvem man ender opp med å elske og hate, men det er en spennende tur. |